Rolvsøy Turnforening

Turn er en idrettsgren som kombinerer styrke, bevegelighet, spenst og koordinasjon. Det er også en idrett som gagner de som driver innen andre idretter, nettopp på grunn av at hele kroppen blir brukt i mange av øvelsene. Selv om turn kanskje ikke fremstår som en stor sportsgren i Norge, så er det faktisk den 5. største idretten i landet, i alle fall om vi skal måle ut fra antall medlemmer i Norges Gymnastikk og Turnforbund. Her er det totalt 84 000 medlemmer, som er fordelt på 418 lag. Blant disse finner vi blant annet Rolvsøy Turnforening i Østfold. På verdensplan finnes det mer enn 25 millioner turnere og turn finnes i mere enn 130 land.

Det finnes flere grener innen turn. Når vi ser på de profesjonelle som deltar i OL, så er det delt inn i turn for kvinner, turn for menn, rytmisk gymnastikk, gymnastikkhjul, drill og troppsgymnastikk. Men det er turn for kvinner og menn som er det mest populære blant barn og unge. Turn har faktisk eksistert i Norge siden 1855, hvor de første turnforeninger dukket opp.

Historien om turn i Norge

De første turnforeninger i Norge ble stiftet på begynnelsen av 1855 og først ut var hovedstaden med Christiania Turnforening. Siden kom det foreninger i Arendal, Drammen, Trondheim og Kristiansand. Den gangen var friidrett og turn samt gymnastikk i felles foreninger, men dette ble endret i 1918 da gymnastikk og turnforeningen gikk alene og ble til Norges Gymnastikk og turnforbund. Øvelsene som man brukte den gangen er ikke så mye annerledes enn dem vi kjenner i dag, og hopp samt frittstående er begge øvelser som har vært med fra begynnelsen for snart 170 år siden. De har selvsagt også utviklet seg i en mer avansert retning etter hvert som utstyret har blitt bedre og så har det kommet til flere nye øvelser. Totalt er det nå seks øvelser for menn og fire for kvinner, som utgjør konkurransedelen av turn.

De ulike øvelsene

Frittstående –  dette er en av øvelsene som utføres av både menn og kvinner. Utøveren setter sammen et kreativt program og i dette programmet skal det inngå flere ulike elementer. Noen av disse elementer kan være slå hjul, saltoer eller å stå på hendene. Litt i likhet med det frie programmet i kunstskøyteløp.

Skranken – er enda en øvelse som gjelder både for menn og kvinner. Her handler det om å gjøre forskjellige øvelser mellom to vannrette og parallelle stenger. Øvelsene kan være håndstand, sving og andre øvelser. Skranken avsluttes gjerne med et hopp ned på gulvet, som også innebærer en salto eller lignende.

Hopp – er den siste øvelsen som utføres av begge parter. Her løper utøveren mot et springbrett og skal så hoppe over en «hest» og lande på den andre siden med samlede bein. Vanskelighetsgraden på hoppet kan variere, men det er vanlig at når utøveren er på vei over hesten så bruker de gjerne en eller begge hender til å gjøre en salto, en skrue eller en annen form for hopp over «hesten».

Bommen – denne øvelsen er den siste som kvinnene konkurrerer i. Den er satt opp 1,25 meter over bakken, er 5 meter lang og 10 cm bred. På bommen skal utøveren gjøre flere akrobatiske elementer, hopp og rytmekombinasjoner til musikk. Øvelsen tar rundt 1 minutt og 20 sekunder og når utøveren er ferdig skal hun springe ned på gulvet, gjerne på en så spektakulær måte som mulig.

For mennene er det tre øvelser som er med på programmet og som er øvelser kvinnene ikke bruker. Den ene er ringene, hvor utøveren skal gjøre ulike øvelser mens han gjør kraftelementer som skal i holdes i 2 sekunder. Det høres kanskje enkelt ut, men denne øvelsen regnes for å være en av de vanskeligste hos mennene. De siste to øvelsene er svingstang og bøylehesten. Også dette er teknisk krevende øvelser hvor utøveren må gjøre forskjellige bensving og håndstående innen han avslutter med et spektakulært avsprang ned på gulvet.